Baise-moi

Da filmatiseringen av Virginie Despentes bestselgende bok Baise-Moi(Knull meg) hadde premiere i juni 2000, tok det bare tre dager før filmen havnet som sak i høyesterett. Baise-moi ble som den første filmen på 28 år forbudt i Frankrike, og ble i flere andre land enten nektet distribusjon eller måtte gjennomgå omfattende klipping. Baise-Moi har da heller ingen pretensjoner om å være lett fordøyelig. Det er en grafisk studie i forholdet mellom sex, vold, makt og avmakt; en hardcore voldsorgie som maltrakterer alle forestillinger om forbindelsen mellom kvinnelig seksualitet og passiv romantikk.

Når pornoskuespillerinnen Manu (Rafaëlla Anderson) blir offer for en gruppevoldtekt blir dette katalysatoren for en hevntokt-roadtrip i beste rape-revenge-film stil. Hun hooker opp med den prostituerte Nadine (Karen Bach) og sammen maler de Frankrikes gater røde i en tåke av vilkårlig vold, sosiopatisk oppførsel, blod, punkrock og diverse kroppssekreter. Med en grov og upretensiøs pornoestetikk (Både hovedrolleinnehaverne og filmens med-regissør Coralie Trinh Thi er kjente navn fra den franske og tyske pornoindustrien.) milevis fra hva man vanligvis kan forvente fra en fransk art house-film med feministisk agenda, står Baise-Moi som et hardkokt vitnemål over to damer som definitivt har fått nok.