Det Levende Slottet

Det levende Slottet er laget av den japanske mesterregissøren Hayao Miyazaki, en regissør som fikk nominasjoner og priser kastet etter seg da han sa ja til å distribuere filmene sine også i Vesten. Han fikk Oscar for Chihiro og heksene, en film som vi viser her på Cinema Neuf tirsdag 19 februar, men ble bare nominert for Det levende Slottet, dog riktig nok for årets beste animerte film.

Filmen er basert på en roman av Diana Wynne-Jones, men Miyazaki har tatt seg store friheter med fortellingen. Historien er komplisert, med mange forskjellige vendinger og karakterer. Det er en magisk verden vi skal få et innblikk i, men ikke en ugjenkjennelig verden. Det er krig, fred, kjærlighet ogsånn som er filmens tema, med motiv som trollmannskriger, hekseri og levende slott. Karaktergalleriet strekker seg fra vanlige hattemakerinner til vandrende og snakkende fugleskremsler, ilddemoner og trollmenn. Her skulle det være noe for enhver smak.

Historiens hovedperson er en ung hattemakerinne, Shophie, som blir på mystisk vis forvandlet til en gammel kone av en ond heks. Da hun på grunn av skam for sin plutselige høye alder velger å rømme fra byen treffer hun på et levende slott, eller et vandrende slott for å være mer nøyaktig, for det er akkurat det det er. Det er i dette slottet hun hyrer seg selv inn som en del av staben, blir venner med ilddemonen som er dømt til å holde slottet vandrende og forelsker seg i slottets eier, Howl, som tilfeldigvis er en kjekk ung trollmann. Ilddemonen, i likhet med trollmannen, kan se gjennom Sophies forbannelse og han forstår at hun er veien ut fra sin egen. Problemet er at det er trollmannen som står bak ilddemonens forbannelse, Sophies store forelskelse. Dette er bare en del av filmens mange handlinger. Jakten på en forsvunnet prins, krig og en allmektig kamp mellom trolldomsmakter er også en del av handlingsresymeet. Dette er ikke en film du kan påstå å ha sett etter å ha sett traileren. Skal du få noe klokt ut av denne filmomtalen kom deg på kino torsdag 21 januar for å se Det levende Slottet. Du kommer nok ikke til å angre.

Siv Heimdal