Mugison (ISL) + supp. Magnus Moriarty(TM)

Den islandske musikscene har levert et stort antall suksesshistorier gjennom de siste 20 årene. Først var det Sugarcubes og Björk, men siden har også Sigur Rós, Gus Gus og Múm erobret verden. At disse navnene dog er langt fra alt Island har å by på, beviser et betydelig overskudd av talent, som innholder unike kunstnere som Trabant, Stilluppsteypa, Kanada, Apparat Organ Quartet, Mínus, Einóma og ikke minst Mugison, som er en av de seneste tilføyelser til øyens imponerende familie av musikalske frontløpere. .

Mugison er kunstnernavnet for den 26-årige Ornelius Guðmunson, som sist år utgav sitt debutalbum Lonely Mountain på selskapet Lifelike, som hører under Matthew Herberts Accidental Records. Albumet bød på et originalt og betagende mix av personlig singer/song-writer rock.

Mugison blander alternativ rock, hverdagslyder fra omgivelsene og finurlige elektroniske elementer inn i musikken

På scenen består Mugisons utstyr av en elektrisk guitar, en laptop, et Midi-keyboard og en mikrofon.

Kveldens oppvarmingsband er Magnus Moriarty(TM), et av flaggskipene i undergrunnslabelen Metronomicon Audio, som huser blant annet Now We've Got Members og Cyrano.

Metronomicons pressemelding lyder som følger: "Fra Magnus Moriarty(TM)s støvete værelse strømmer det sky-fi folkpop med triste tolvstrengs-gitarer og tonegeneratorer. Det skumle orgelet og den triste fiolinen jamrer seg som om de skulle opptrådt på en 1920-talls kafé i Paris. Trommesettet har helt tydelig fått for mye espresso, og den berusede Casio kan knapt stå oppreist på sine tangenter. Midt i kaoset gnir Magnus Moriarty(TM) seg i hendene og ruller seg en sigarett mens han spiller inn sine gode venner i dette fantastiske orkesteret av instrumenter. På fredager dukker en av Moriarty(TM)s menneskelige venner opp for å leke med disse merkverdige instrumentene. Marius Ergo ankommer spillende på sin bozouki mens han spytter tobakk med hatten på og alt ting! Slik fortsetter spillingen og drikkingen, helt til morgenen bringer dem til et ritardando, og mandagen plutselig er der. Tolvstrengsgitaren må sale sin egen hest, og Casioen sitter bakfull i sofaen, håpløst forelsket i fiolinen som skriker "Bach! Kom og redd meg!", men ingen lytter."

Dette må da bli bra?!