NyBrott: Jim Protector, Monzano, Hiawata

Vi klipper frekt fra MySpace-sidene til banda:

Hiawata skriver:

We Are The Innovators. They Are The Imitators. We're hard, fightin most nights, vulgar whenever possible and sharply dressed. Some days we even believe in love and sing our pretty songs. Other days we just get drunk and miserable. We're dreamers, posers and scensters.

New Musical Express NME: 'Indie pop from Oslo, Norway, Hiawata remind me of cutie pop stalwarts Comet Gain, or Belle & Sebastian playing Nirvana songs. Totally tweemo!'

Panorama skriver bla dette om Monzanos EP The Window Was Open But The Smoke Wasn't Moving:

"Monzano sier selv at de med denne EP-en vil vise at ikke-eksistensen av gode indieband i Norge er sterkt overdrevet. Med The Window Was Open But The Smoke Wasn’t Moving makter de å levere et lite bidrag til sin store visjon.

Monzanos musikkstil er av typen indiepop med referanser til den amerikanske delen av sjangeren. Gjennom det meste av platen spiller de med en engasjerende nerve og driv, der de leker med og varierer musikkuttrykket sitt."

Og Jim Protector? Vi sakser fra Urørt:

Jim Protectors største konsert øyeblikk var da en polio-rammet fyr reiste krykkene i været og begynte å danse.

Etter to ep-utgivelser, A-listet på Studentradioen og rotasjon på Svisj har Jim Protector fått hjelp av Ken Stringfellow (The Posies, R.E.M., Big Star, Briskeby) og Jad Fair (half Japanese, Daniel Johnston) til debut-skiva.

Forestill deg en eventyrlig blanding av pumpe-orgel, trompet, casio-trommemaskiner, termin og saz, bland dette med fine melodier og en gjennomgående gitarbasert ryggrad, så får du følelsen av Jim Protectors agenda. Resultatet er en gavepakke til alle som lar seg sjarmere av cocktailen indie-rock, electronica og blodige fingertupper.

Tilsammen litt av en kveld, altså. Dette blir indieperler på en lun gitarstreng, servert på et velskrevet upretensiøst sølvfat av sjarm!