Pierrot le Fou

Pierrot le fou er en film om lidenskap og galskap. Filmen er vakker, poetisk, filosofisk og underfundig. Vi møter Ferdinand (Jean Paul Belmondo) som er gift med en italiensk kvinne han ikke er spesielt interessert i. Tilfeldigvis møter han igjen Marianne Renoir (Anna Karina) som han har kjent tidligere. Føleleser oppstår mellom dem og de bestemmer seg for å reise vekk sammen. Men de har ingen penger og må dermed finne alternative løsninger for å komme seg dit de ønsker. Det er to svært forskjellige personligheter som legger ut på tur. Ferdinand, eller Pierrot som Marianne alltid kaller han, er en filosoferende fyr som har skriver og leser hele tiden. Marianne er en rastløs sjel som fort kjeder seg når det blir for stille rundt henne.

Filmen er delt inn i kapitler hvor Pierrot og Marinne leser en introduksjon. Både verbalt og visuelt er det mye bruk av repetisjoner. Blant annet kan det nevnes at fargene hvit, rød og blå går igjen. Godard bruker musikk av blant annet Vivaldi og Beethoven som følger store deler av filmen og bidrar som stemningsskaper både i de rolige og dramatiske partiene. Ellers kjennetegnes filmen av brå klipp både på bilde- og lydsiden. Av og til kan det virke som om lyden og bildene lever hver sine liv. Av og til kan lyden fra forrige bilde være med inn i neste bildet. Dette gjør at vi som seere blir minnet på at det vi ser er fiksjon. Dette bidrar også karakterene selv til. Flere ganger ser de rett på oss gjennom kameraet. Pierrot kommer også med en kommentar til oss: ”Alt hun tenker på er å ha det gøy”, Marianne: ” Hvem snakker du til?”, Pierrot: ”Seeren”.

Kom til Cinema Neuf i høst og se en film som vil få deg til å smile, le og bli overrasket.

Inga Therese Skalmeraas