The Return of the Living Dead

Pris

  • Ordinær 135 kr
  • Medlem 35 kr
DatoTidSted

Trioxin skal nemlig vise seg å ha et langt større 
bruksområde enn hva man kan forvente seg av et vanlig ugressmiddel. 
Når stoffet ved et uhell lekker ut i sykehusets likkjeller fører det 
ikke bare til at kadavrene våkner til live: de transformeres til 
hjernesultne zombier! Og i motsetning til zombiefilmreglementet slik 
det foreligger hos kultforgjengeren Night of the Living Dead (1968) 
hjelper det nå ingenting å gå etter hodet – zombiene er like 
ustoppelige enten man knuser hjernen eller ei. Ute av stand til å ta 
has på zombiejævlene har militæret ikke noe annet valg enn å innkapsle 
dem i lufttette tønner og lose dem av sted for trygg forvaring. 
 
Nesten 20 år senere ligger zombiene fremdeles i dvale, men, som de 
skarpeste av dere nok allerede har forutsett, skal ikke dette vare så 
veldig mye lenger. Freddy har sin første dag på jobb og Frank kan ikke 
unngå fristelsen å vise frem zombietønnene. Holder de da? spør en 
nervøs Freddy, og Frank smekker demonstrativt til den ene tønna som 
svar. Tønnen sprekker og både zombie og trioxingass slipper atter til 
i den frie luft. I tillegg våkner også hele kjellerlokalets 
artseksemplar-samling til liv, og Freddy og Frank får et svare strev 
med å bli kvitt det som pleide å være et nedfrosset lik. De får 
tilslutt brent "liket" i krematoriet over gaten, noe som på ingen 
måten blir enden på visa. Kule kids henger selvfølgelig ut på 
kirkegården, og da røyken fra zombiekadaveret blander seg med regnet, 
blir både gravlunden og punkrockgjengen til Freddy dynket med Trioxin. 
Ungdommene flykter i forferdelse fra det sviende syreregnet, mens 
hundrevis av skrubbsultne zombier begynner å våkne opp fra sin kalde 
grav... 
 
Det er med andre ord duket for et riktig kadaverkalas, og med 
skrekkblandet fryd kan vi glede oss til tøffe punkrockzombier, 
litervis med hjernemasse, hysteriske skuespillerprestasjoner, 
spektakulære massedrap, ubegrunnet vold, umotivert nakenhet, 
atombombeeksplosjoner og ikke minst et legendarisk soundtrack med The 
Cramps og The Damned!

1985. USA. 
Av: Dan O'Bannon. 
Med: Clu Gulager, James Karen. 
Lengde: 91 min.