Tintin og meg

I 1971 fikk den unge, franske journalisten Michael Farr en intervjuavtale med Herge, Tintins far og skaper. Farr foreslo å tilbringe noen dager i Herges selskap for å gjøre research til en biografi, og fikk til sin store overraskelse Herges velsignelse. Dette var meget utypisk for Herge, som sjelden eller aldri ga intervjuer. Han levde et ensomt og tilbaketrukket liv, der hans nitide arbeid med Tintin-albumene naturlig nok tok mesteparten av hans tid.



I Tintin og meg, som tar utgangspunkt i Farrs' historie og hans opptak av intervjuene med Herge forteller Herge hele sin livshistorie; fra den spede begynnelsen i en belgisk avis under ledelse av en høyreekstremistisk, katolsk prest/redaktær, gjennom den andre verdenskrig, to ekteskap og reiser til alle verdenshjørner. Det vil si; Herge reiste aldri noe sted. Han drev en forskningslignende form for research der han tegnet av fotografier og ved hjelp av sine assistenter gjenskapte eksotiske miljøer med en usedvalig detaljrikdom.



Herge lar i Farrs intervjuer seg dessuten underlegge en form for psykoanalyse der han forteller inngående om sine idealer, sitt forhold til relegion og sin løsrivelse fra barnetroen. Et av filmes merkeligste øyeblikk er et opptak fra belgisk TV hvor den aldrende Herge blir hedret i et direktesendt program. Han var fra ung alder av medlem av speiderbevegelsen og forsøkte hele livet å holde denne bevegelsens idealer i hevd. Dersom man holder et øye med publikum legger man merke til en kontigent på 15-20 unge speidergutter. Ganske absurd!



Et annet høydepunkt er møtet mellom to populærkulturelle ikoner- Herge og Andy Warhol.



Filmen vant EURODOK-prisen under årets europeiske dokumetarfilmfestival.