Trans*personer: Ekskludert fra retten til å bestemme over egen kropp?

Trans* brukes som et paraplybegrep for personer som er transseksuelle eller har kjønnsoverskridende identitet eller kjønnsuttrykk. Begrepet inneholder med dette store variasjoner. På tross av variasjonene har staten og rikshospitalet i dag kun ett type tilbud til transpersoner og mennesker med kjønnsidentitetstematikk, som innebærer full kjønnsoperasjon og sterilisering. Dette er også et krav for å bytte juridisk kjønn, dvs muligheten til å bytte kjønn i passet. Det kan virke uproblematisk for noen, men etterlater mange i kjønnslimbo.

Ved ønske om å bytte juridisk kjønn, skal man måtte være tvunget til sterilisering? Det helsemessige tilbudet synes å være ensartet til tross for en mangfoldig gruppe med ulike behov. Amnesty International ropte i vår om brudd på menneskerettighetene – retten til å bestemme over egen kropp, Sverige forandret tidligere i år sin lovgivning og gikk bort fra kravet om sterilisering for å kunne bytte juridisk kjønn. Er det på tide at man ser seg om etter et utvidet lovverk som kan romme flere også her? Er det i Norge viktig at vi setter disse grensene? Eller er dette kun en opprettholdelse av et foreldet kjønnssyn og diskriminering av minoriteter?

Panel:
Tone Maria Hansen - Harry Benjamin Ressurssenter,
Luca Espeseth, transmann, aktivist og blogger,
Elisabeth Løland, leder i KrFU,
Gard Sandaker Nilsen, nestleder i homonettverket i Arbeiderpartiet