Næringskjeden

I Teater Neufs siste oppsetning er det spis eller bli spist når fem selvopptatte, overfladiske mennesker fanges i en dans av sin egen og hverandres trang til bekreftelse.
I fire forestillinger, tirsdag 28. oktober, onsdag 29. oktober, torsdag 30. oktober og lørdag 1. november klokken 19, kan man følge karakterene bevege seg gjennom en mørk, men lattermild historie.
Næringskjeden er skrevet av amerikanske Nicky Silver, og har blitt bearbeidet til studentformat av regissør Audun Lunga. Med seg på scenen har han skuespillerne Therese Borkenhagen (Amanda), Stine Hemmingsen (Bea), Torbjørn Øvrevik (Otto), Areeb Alan Joseph (Ford) og Tor Itai Keilen (Sergei).
Stykket åpner med den rike, ekstremt pretensiøse og ikke minst hysterisk fortvilede poeten Amanda, som ringer selvmordshjelpelinjen for å lufte sin frustrasjon over at ektemannen har vært sporløst forsvunnet i to av de tre ukene de har vært gift.

Foto: CF Salicath / Studentenes Fotoklubb

Bunn og grunn
Tempo og tema i teaterstykket settes egentlig her, i en forrykende dialog hvor poet møter potet i det trendy, og overfladiske Amanda skal hjelpes av den påtrengende og selvopptatte enken Bea.
For Amande dreier alt seg om utseende, både beskrivelsene av den uimotståelige Ford og av folkene hun blir nødt til å møte i Fords fravær.
Vakker, usikker, foraktfull, og med mer enn 100 dikt Uten Tittel, setter Amanda listen for personlighet på et komisk marknivå.
På en annen side av byen ligger embalasjemodellen Sergei i sengen og venter på elskeren som han har tilbrakt de to siste ukene sammen med…

Foto: CF Salicath / Studentenes Fotoklubb

Den skjønnestes rett
Den billedskjønne syltetøyglassmodellen får hendene raskt fulle når en gammel elsker, Otto, stormer inn som en overvektig virvelvind av kjærlighetserklæringer og junkfood.
Her blir det for alvor klart hvem som er nederst på næringskjeden. Fysisk skjønnhet setter premissene for hvem som spiser og hvem som blir tygget opp og spyttet ut.
Gjennom skjønnhetene Amanda og Sergeis desperate selvforhelligelse, Ottos rene desperasjon, og Beas middelaldrende, martyriske mas, opprettes en rar natursituasjon hvor den skjønnestes rett teller.
På toppen av næringskjeden står Ford, hvis eneste merkbare kvalitet er utseende, da han knapt sier et ord gjennom hele stykket. Ford spiser, mens alle vil ha en bit av Ford.
Den mørke humoren, de raske tiradene, de ekstremt dysfunksjonelle forholdene, samt flere finurlige poeng, gjør Næringskjeden til et stykke som absolutt er verd en visitt.