Døden på Oslo S

Døden på Oslo S kom feiende som et friskt pust da den hadde premiére i august 1990. Filmen ble en stor publikumssuksess, et samstemt kritikerkorps roste filmen og nordmenn, med ungdom i spissen, valfartet til kinoene. Endelig en film som kommuniserte med de unge, på deres premisser, uten å bli anstrengt kul eller for politisk korrekt. Filmen ble berømmet for friskt filmspråk, god karaktérinstruksjon og sitt aktuelle tema fra vrangsiden av det norske samfunnet. Døden på Oslo S er basert på Ingvar Ambjørnsens boksuksess for ungdom, noe som selvsagt beredte grunnen for filmens store nedslagsfelt blant publikum. 

Mye av filmens historie utspiller seg blant ungdommer på kjøret i miljøet rundt Oslo S. Filmens "Hardy-gutter", Pelle og Proffen, involveres gjennom den narkomane Lena i skumle saker på samfunnets skyggeside. Ikke overraskende rommer filmen kritikk av det skrale omsorgsapparatet og ungdomstilbudet i hovedstaden. En dose romantikk blir det også når det slår gnister mellom veltilpassede og sympatiske Pelle og den hjemløse Lena. 

Isaksen imponerer i instruksjonen av sine unge debuterende skuespillere. Særlig Helle Beck Figenschow gjør inntrykk med sin tolkning av den ordknappe Lena. En annen favoritt fra filmen er Viggo Jønsberg som Pelles hippiefar, titt og ofte ristende på hodet og lett oppgitt over sin litt for streite sønn. Midt oppi den actionfylte handlingen er det befriende med den varme humoren spunnet rundt Pelles hippiefamilie. 

Phillip Øgård er filmens fotograf, som gir den noe forutsigbare handlingen en ekstra dimensjon. I tidsriktige, fartsfylte og velkomponerte bilder fra et grått og regnfylt Oslo, speiles et kjølig – også i overført betydning – samfunn i en fiks og medrivende stil. 

Etter Døden på Oslo S ble ytterligere to bøker om Pelle og Proffen, Giftige løgner (1992) og De blå ulvene (1993), filmatisert av henholdsvis Martin Asphaug og Morten Kolstad. Men de klarte ikke å gjenta suksessen som Eva Isaksen hadde med Døden på Oslo S, verken blant kritikere eller publikum. Døden på Oslo S er Isaksens debutfilm som regissør på egen hånd – fra før hadde hun medregi på Brennende blomster sammen med Eva Dahr fra 1985. 

eg (Omtale fra Cinemateket, Trondheim)