Med Grimm og Gru [Rock and Roll Wolf]

Har du vært barn en gang? Om svaret er ja, og tilstanden inntraff i et norsk hjem med fjernsyn på 80- eller 90-tallet er sjansen stor for at du har et forhold til Rock’n Roll Wolf. Navnet ringer neppe noen bjelle, men nevner vi ballettdansere utkledd som ulver og den etter hvert folkekjære melodien "Mom is home" vil nok flere og flere smile og nikke gjenkjennende.

I Rock’n Roll Wolf ser vi sovjetiske Mikhail Boyars i tights, lekkert kombinert med parykker, bart, sminke og ballettsprang. Mikhail Boyars utstråling i rock’n roll utgaven av eventyret om ulven og de syv geitekillingene er upåklagelig. Hans flirting med moren til de små killingene (Lyudmila Gurchenko) gjør eventyret til et annet enn det var da vi som barn så denne musikalen på NRK i romjulen. Det sies at ”two wrongs doesn’t make a right”, men med 5 gale blir tydeligvis noe riktig for denne mannen.

Musikalen skriver seg tilbake til 1976, og skuespillerne er innhentet blant annet fra den russiske isballetten og Bolsjoj-balletten i Moskva. Historien er basert på et innsamlet eventyr av brødrene Grimm, og omhandler en geitemor med hennes syv barn sin kamp mot den store stygge ulven. Hun lærer dem en sang hun skal synge når hun kommer hjem, for å unngå at de åpner for noen andre. Men hva skjer når ulven lærer seg å synge?

Filmens gjennomslagskraft skyldes trolig i stor grad at folk forbinder den med barndommen, men den har unektelig egne kvaliteter som gjør den vel verdt et besøk. Man skal ikke undervurdere smaken man utviklet som barn, og den geniale ideen å gjøre eventyret om til noe så uvant som en rockeopera er med på å gjøre Rock’n Roll Wolf til en ganske mye mer interessant opplevelse enn dagens noe flate barne-tv-produksjoner.

Det er også verdt å nevne at filmen i 1977 vant en “Silver Cup” på Children’s Film Festival i Venezia.

Omtale av Inger Wold Lund (tidligere Cinema Neuf) og Bergen filmklubb. Redigert av Sigurd Christoffer Lund (tidligere Cinema Neuf)