Moralismens Aksiologi

”Desto høyere vi svever, desto mindre virker vi for dem som ikke kan fly.” Nietzsches aforisme må forstås i sammenheng med hans undersøkelse av det ”høye” og det ”lave” innenfor kristen moralteologi og -filosofi. Revurderingen av verdier ansporer ham til å omkalfatre den verdimessige relasjonen mellom dem: Det som er høyverdig innenfor den kristne moral blir til det nedrige og vice versa. Hvis vi i et kortvarig anfall av storhet skulle skrive om Nietzsches berømte aforisme til å gjelde innenfor norsk biomedisinsk lovgivning i dag, ville vi kanskje kunne si: ”Desto høyere moralske prinsipper vi forfekter, desto større ønsker vi å virke for dem som ikke får lov til å fly.”



For å unngå eventuelle misforståelser: Dette foredraget handler ikke om Nietzsches filosofi, men om grunnvilkårene for å delta i en debatt som på en eller annen måte allerede angår oss alle. Denne debatten forutsetter et spørsmål som dessverre få tar seg bryet med å stille: Hvordan vil utviklingen av en enda mer teknologibasert medisin så vel som biomedisinsk forskning komme til å påvirke mellommenneskelige relasjoner og verdier, nasjonale og internasjonale institusjoner, vårt syn på sykdom og helse og fordelingen av helsetjenester nasjonalt, så vel som globalt? Den manglende interessen for dette spørsmålet skyldes verken det faktum at spørsmålet er for generelt stilt eller at dagens mennesker har et sviktende engasjement. Man kan godt ha et likegyldig forhold til sin og andres helse. Det er vanskeligere å forholde seg likegyldig når en selv eller ens nærmeste bli rammet av sykdom.



Eksistensen av sykdom rettferdiggjør medisinens eksistens, men rettferdiggjør dette biomedisinsk forskning på for eksempel befruktede kjønnsceller? Ifølge norsk Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi er svaret nei. Dette svaret er begrunnet og rettferdiggjort av en aksiologi (verdilære) som er nedfelt i selve lovteksten, hvor slik forskning sidestilles med overgrep mot menneskeverdet. Hvilke verdier vi bringer inn i forståelsen av biomedisinsk forskning vil således ikke bare kunne avggjøre hvilke problemer som oppfattes som reelle og derfor må reguleres, men også hvilke spørsmål vi i det hele tatt ser verdien av å stille, og dessverre, hvilke spørsmål som anses for umoralske til i det hele tatt å bli stilt.



Spørsmålet som vil bli diskutert er ikke hvorvidt denne forskningen burde være tillatt, men hvorvidt en slik aksiologi tillater oss å forstå kompleksiteten i de underliggende problemene knyttet til utviklingen av en enda mer teknologibasert medisin, biomedisinsk forskning og det som her står på spill.



Innleder: Jan Reinert Carlsen stipendiat Seksjon for Medisinsk Etikk UiO